Leders beretning

I 2024 styrket Trøndelag Teater sin posisjon som en av landets ledende scenekunstinstitusjoner. Identiteten og mandatet vårt som en demokratisk bærebjelke ble tydeligere og vi markerte vår rolle som samfunnsaktør, arena og forvalter av den frie ytring. Gjennom forestillinger, publikumsarbeid og dialog med eiere og samarbeidspartnere bidro vi til å styrke ytringsfriheten. 

Som Midt-Norges sentrale arena for scenekunst har vi skapt rom for kritisk refleksjon, bygget fellesskap og fungert som en betydningsfull møteplass for mennesker og ideer. Å sikre ytringsfriheten er en samfunnsoppgave av stor betydning – den skjerper vår kollektive motstandskraft og gjør oss mer robuste som individer og som samfunn. Dette ansvaret tar vi på største alvor og er en oppgave som også former vår kunstneriske og institusjonelle identitet.

Forestillingene – kunsten som ytring og motstandskraft

Repertoaret i 2024 rommet et vidt spekter av sjangere, uttrykk og historier rettet mot et bredt publikum. Med et tydelig blikk på samtiden, både lokalt og internasjonalt, har forestillingene utforsket menneskemøter, politiske spenninger og eksistensielle spørsmål. Tema som håp, maktkamp og utenforskap gikk som en rød tråd gjennom året. Publikumsmøtene viste hvordan teater kan utfordre, berøre, gi trøst og håp.

Kongsemnene

Å lage relevant teater krever mot og vilje til å ta risiko. Årets første premiere var Henrik Ibsens Kongsemnene, regissert av internasjonalt anerkjente Yury Butusov, med scenografi og kostymer av Alexander Shiskin-Hokusai. I en kompromissløs og moderne tolkning ble klassikeren en fortelling om maktkamp, skjulte agendaer og politisk renkespill. Forestillingen fikk stor resonans i en urolig verdenssituasjon med fremvekst av autoritære krefter, og ble møtt med stor entusiasme. Kongsemnene var en av årets største satsinger og fikk strålende kritikker. Shiskin-Hokusai fikk Heddapris for beste scenografi og kostymer, mens ensemblet og det kunstneriske teamet fikk Kritikerprisen. Aftenposten, Klassekampen og Norsk Shakespearetidsskrift trakk frem Kongsemnene som en av årets beste teateropplevelser. Kritikerlaget fremhevet særlig Trøndelag Teaters evne til å sette kunsten i en global kontekst og viljen til å programmere verk fra konfliktområder – uten forenkling eller sensur: 

«Og hvorfor er det den russiske historiefortellingen som skal løftes frem – selv i en krig der kultur er ett av de viktigste våpnene? Men også her er Trøndelag Teater et unntak i norsk teaterflora. Et halvt år før Kongsemnene hadde teateret premiere på Det åttende livet (til Brilka), en slektskrønike om syv generasjoner georgiske kvinner. Også med denne forestillingen viste teateret at Trondheim er en del av verden.»

En beretning om blindhet

En annen stor satsing var En beretning om blindhet, regissert av tysk-iranske Mina Salehpour. Forestillingen, basert på José Saramagos roman, skildret et samfunn i unntakstilstand der mennesker interneres på grunn av en blindhetspandemi. Den fikk forsterket aktualitet i møte med krigen i Gaza. Oppsetningen utfordret den klassiske teaterformen ved å la publikum bevege seg gjennom tre ulike rom – noe som ga en intens og nær opplevelse.

Narnia – Løven, heksa og klesskapet

I familieforestillingen Narnia – Løven, heksa og klesskapet løftet vi frem temaer som samhold og fellesskap. Gjennom et rikt, visuelt og eventyrlig univers formidlet vi viktige verdier til et ungt publikum. Forestillingen tok også opp barns vilkår i krig, og viste hvordan fantasi og forestillingsevne kan styrke lek og motstandskraft.

Nyskrevet dramatikk – nye stemmer, nye rom

I Størst av alt er kjærligheten, skrevet og regissert av Jonas Corell Petersen, stod musikken i sentrum. Gjennom nøye komponerte og sammenvevde etyder skapte han et åpent, undrende verk som løftet fram kjærlighetens nødvendighet i en tid preget av polarisering. I Hei og Håp, skrevet av Marianne Meløy i samarbeid med komponist Trygve Brøske, ble både kunstnerisk og menneskelig beredskap tematisert. Med en blanding av humor og alvor utforsket forestillingen hvordan erfaringer og historiekunnskap kan gi oss verktøy i møte med økende autoritære tendenser og sosial uro. Fellesskap og det å løfte i lag stod sentralt, og et nytt kor deltok i hver forestilling – noe som forsterket teaterets rolle som en inkluderende møteplass.

Urfremføringer og romandramatiseringer

Repertoaret i 2024 omfattet både urfremføringer og romandramatiseringer. Produksjonene spente fra poetiske og samtidige fortellinger og eksistensielle kammerspill. 

Stargate – en julefortelling

Maria Drangeid regisserte denne urpremieren basert på Ingvild H. Rishøis roman. Forestillingen var mørk, poetisk og annerledes – en fortelling om kjærlighet og overlevelse som utfordret ideen om hva en julefortelling kan være. Publikum tok den imot med åpne armer, og forestillingen spilte for fulle hus.

Der det finst fuglar

Basert på Maren Uthaugs roman og regissert av Kjersti Haugen, med scenografi og kostymer av Katrin Bombe. Forestillingen hadde grotesk og absurd humor, og utforsket tabuer, blodskam og sjalusi i et lite kystsamfunn. Resultatet ble en original og formmessig djerv oppsetning.

Byen

Martin Crimps kammerspill utforsket fremmedgjøring og isolasjon i en moderne småby, med absurde hverdagsdialoger og et gjenkjennelig visuelt univers.

De utålmodige av hjertet

Norgespremieren markerte regidebuten til Jon Lockert Rohde. Forestillingen, med tema empati og menneskelig nærvær, ble fremført i en åpen og leken spillestil, og ble godt mottatt av publikum.

Kunstnerskapsutvikling – å satse på kunstnerne

Kunstnerne er kjernen i teaterets virksomhet. Å styrke deres vilkår er å styrke demokratiet. Vår satsing på kunstnerskapsutvikling handler om å skape strukturer som gir rom for fordypning, risiko og vekst. Kvalitet krever tid og kontinuitet.

Trøndelag Teater har et sterkt ensemble. I 2024 ble Mira Dyrnes Askelund og Madeleine Brandtzæg Nilsen nominert til Heddaprisen for sine prestasjoner i Der det finst fuglar og Det åttende livet (til Brilka), mens Trond-Ove Skrødal ble nominert for hovedrollen i Natten, Kaos, Stillheten. Nominasjonene bekrefter nivået og bredden i ensemblets arbeid.

Regiløftet

I 2024 startet vi Regiløftet – et fireårig talentprogram for unge regissører, etablert i samarbeid med Talent Norge og SpareBank 1 SMN. Det er det eneste programmet av sitt slag i Norden. 98 søkere fra inn- og utland meldte seg, og Maria Drangeid og Lea Fedida Claussen ble valgt ut til å delta. Programmet styrker den sceniske utviklingen i Midt-Norge og bygger broer til både regionale og internasjonale miljøer.

Trøndelag Teater Internasjonale Teaterskole

Teaterskolen gir unge i Trøndelag med ulik bakgrunn og erfaring tilgang til profesjonell opplæring i et trygt og inspirerende miljø. Den fungerer som bindeledd mellom amatørteater, profesjonelle aktører og utdanningsinstitusjoner. Slik åpner vi dørene for fremtidens scenekunstnere. I 2024 deltok elever fra skolen i Gazamonologene, basert på vitnesbyrd fra ungdom i Gaza. Flere av de medvirkende hadde selv bakgrunn fra krigsrammede områder, noe som ga forestillingen sterk resonans.

Teatergata – en åpen og inkluderende arena

Teatergata, vår scene i foajeen, er et lavterskeltilbud som gir publikum nye innganger til scenekunsten. Her tilbys arrangementer som konserter, eventyrstunder, samtaler og debatter. Med plass til 150 publikummere og enkle tekniske rammer kan vi tilby rimelige billetter og nå ut til et bredt publikum.

Gleditschkonferansen – teater som historiebærer og ytringsarena

Konferansen hedrer Henry Gleditsch, Trøndelag Teaters grunnlegger og motstandsmann under andre verdenskrig. Årets tema, Kan kunsten redde oss?, satte søkelys på kunstens rolle i en tid med økende uro og globale kriser. Gjennom samtaler mellom kunstnere, forskere og samfunnsdebattanter ble konferansen en påminnelse om teaterets rolle som arena for ytringsfrihet og refleksjon.

Samarbeid som kunstnerisk og strategisk styrke

I 2024 videreførte vi flere viktige samarbeid, blant annet med Trondheim Symfoniorkester og Opera i Knutsen & Ludvigsen – På tide å stå opp! og med Cirka Teater i deres jubileumsår. Samarbeidene viser hvordan scenekunst utvikles i møtet mellom institusjoner, det frie feltet og ulike publikumsgrupper.

Teater som demokratiets autovern

Trøndelag Teaters visjon er å være i stadig bevegelse. I 2024 har vi engasjert, berørt og utviklet vårt publikum med forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet og internasjonalt nivå. Scenekunst kan utfordre, trøste – og gi håp. Gjennom kunsten peker vi på verdiene som binder oss sammen, og minner oss om hvorfor vi må verne om dem. Teater er demokratiets autovern.